De naturgitte forholdene
Med sine store arealer er Aurskog-Høland den største skogbrukskommunen i Akershus, og den nest største jordbrukskommunen.
I forhold til landsgjennomsnittet på 5,3 % dyrka mark og 26 % produktiv skog, er de tilsvarende tallene for Aurskog-Høland henholdsvis 12 % dyrka mark og 71 % produktiv skog, dvs kommunen har store ressurser i sine produktive landarealer.
Jordbruksområdene strekker seg som et belte fra nordvest til sør i kommunen, og følger vassdraget med Hølandselva og innsjøene Bjørkelangensjøen og Hemnessjøen. Jorda er for en stor del leire som skriver seg fra de marine avsetninger. I sin tid var deler av område som ligger lavere enn 200 meter dekket av hav. Dette område strekker seg som et bredt belte opp langs Hemnessjøen, Bjørkelangen og Aurskog. Det omfatter også områdene rundt Setten og Mjermen. I høyere strøk finnes strandgrunn og morenematerialer, men det er ingen utpregede morenerygger i kommunen.
Skogarealet ligger i hovedsak nord og øst i kommunen. Her er det store sammenhengende skogarealer, barskog dominerer. Aurskog-Høland har flere store myrområder.
Lavlandsmosene, som ligger i jordbruksområdene langs Hølandselva, er torvmoser som for en stor del utnyttes kommersielt til torvstrøproduksjon. Liermosen som strekker seg fra Lierfoss til Bjørkelangen er landets største torvstrømose. De høyereliggende myrområdene som befinner seg i skogområdene i Aurskog og Setskog er viktige fugle- og viltbiotoper. Flere av disse har nasjonal verneverdi som våtmarksområder.
Jordbruksområdene strekker seg som et belte fra nordvest til sør i kommunen, og følger vassdraget med Hølandselva og innsjøene Bjørkelangensjøen og Hemnessjøen. Jorda er for en stor del leire som skriver seg fra de marine avsetninger. I sin tid var deler av område som ligger lavere enn 200 meter dekket av hav. Dette område strekker seg som et bredt belte opp langs Hemnessjøen, Bjørkelangen og Aurskog. Det omfatter også områdene rundt Setten og Mjermen. I høyere strøk finnes strandgrunn og morenematerialer, men det er ingen utpregede morenerygger i kommunen.
Skogarealet ligger i hovedsak nord og øst i kommunen. Her er det store sammenhengende skogarealer, barskog dominerer. Aurskog-Høland har flere store myrområder.
Lavlandsmosene, som ligger i jordbruksområdene langs Hølandselva, er torvmoser som for en stor del utnyttes kommersielt til torvstrøproduksjon. Liermosen som strekker seg fra Lierfoss til Bjørkelangen er landets største torvstrømose. De høyereliggende myrområdene som befinner seg i skogområdene i Aurskog og Setskog er viktige fugle- og viltbiotoper. Flere av disse har nasjonal verneverdi som våtmarksområder.Landskapet i Aurskog-Høland består av forholdsvis åpne dalfører som i sør samler seg mot Hemnessjøen og Skulerudsjøen. De høyeste punktene i åspartiene mellom dalførene ligger på opp til 400 m. o. h. I motsetning til de øvrige Romeriksbygdene finner vi lite ravinelandskap i Aurskog-Høland. Det meste av denne landskapstypen finner vi langs Hafsteinselva, og i området rundt Momoen. Mye av dette arealet ble bakkeplanert i 1970-åra for å gjøre dyrket mark bedre skikket til maskinell drift.
Fjellgrunnen i Aurskog-Høland består vesentlig av granitter og gneiser i grunnfjell. Mange steder kan en finne ganger som fører kvarts, feltspat og glimmer. Det finnes også noe jernmalm som ligger stripevis mellom gneislagene. I Setskog er det en forekomst av kleberstein. Tidligere ble kvarts brutt i forbindelse med driften av glassverket på Eid (Eidsverket), og det har
også vært brutt kleberstein. Det er imidlertid ingen kjente forekomster som kan gi grunnlag for drift i dag.
I Aurskog-Høland er det rundt 300 større og mindre vann. De fleste hører til Haldens-vassdragets nedslagsfelt. Unntaket er Mangen-vassdraget som sogner til Sverige. Haldensvassdraget har sitt utspring i Ulviksjøen på grensen til Nes. Hølandselva renner gjennom hele kommunen fra nord til sør. Hemnessjøen er sannsynligvis den artsrikeste, her er det fremdeles bra krepsebestand. Bjørkelangensjøen og Hemnessjøen er omkranser av jordbruksområder og er næringsrike og svært produktive innsjøer. Setten, med Mjærmen og vannene i skogområdene er mere næringsfattige, men har til gjengjeld stor rekreasjonsverdi.
De tre største innsjøene i kommunen er:
- Setten - Totalt areal: 11 732 588 m2
- Hemnessjøen - Totalt areal: 11 041 429 m2
- Mjermen - Totalt areal: 7 014 805 m2
De mest aktuelle fiskeslagene er: abbor, gjedde, ørret, mort, laue, lake, lågesild, ørkyte, hork og kreps. Ål og krøkle skal også forekomme. Til tross for forurensingsproblemer og gjengroingsproblemer har kommunen fremdeles flere ørretførende elver og bekker. Dette skyldes bl.a kalking utført av Aurskog-Høland fiskeadministrasjon. Bjørkelange JFF har et eget klekkeri og oppdrettsanlegg hvor det årlig produseres ørret for utsetting i de mange fine skogsvannene i kommunen. Utsetting skjer i samarbeid med Aurskog-Høland fiskeadministrasjon som står for kortsalg som omfatter nesten alle vann samlet i et kort. Kan kjøpes i sportsforretninger og i egne kortautomatbokser ved innkjøringsveier til vann.
Skriv ut