Historie om Aurskog-Høland
Aurskog - Høland kommune omfatter de tidligere kommunene Aurskog, Setskog, Nordre Høland og Søndre Høland. Kommunene ble slått sammen 1.1. 1966.
Høland er, etter de eldste gårdsnavn å dømme, en noe eldre bebygd jordbruksbygd enn Aurskog. Sannsynligvis er både Aurskog og Høland bebygd som jordbruksbygder fra vest, men fornminner viser at folk har vært her siden steinalderen. Setskog er helt klart den yngste bygda, men også Setskog fikk sin faste bosetning for minst 1500 år siden.
Bosetningen på Mangenskogen er neppe særlig yngre. Fra den urolige "folkevandringstiden" på 500-tallet e. Kr. (resultat av Romerrikets fall) finner vi godt bevarte "bygdeborger". Fra denne tiden skriver seg også et av de største norske funn av gullsaker, gjort på Tøyen i Høland i 1852.
Nærheten til "arvefienden" Sverige gjorde at folk i Aurskog-Høland i århundrer - inntil Norge kom i union med Sverige i 1814 - måtte leve med usikkerheten om når svenskene ville herje og brenne bygda neste gang. Værst var det på den andre halvdel av 1600-tallet. I vårt århundre er det reist bautaer over det norske nederlaget mot selveste Karl 12. ved Riser bru i Høland i 1716 og seieren ved Toverud i Aurskog i 1808. Festningsanlegg og skanser fra denne tiden er alle borte. Derimot finnes stadig Urskog Fort, som det heldigvis aldri ble bruk for, og som nokså nyanlagt anlegg ble demolert ved unionsoppløsningen i 1905. Men det har også eksistert fredelig samkvem med den svenske nabo i form av handel og til dels smugling. Det som i dag heter "Sukkerveien" markerer denne forbindelsen, av både lovlig og ulovlig samkvem og handel. Dette området var også viktig som flyktningeruter under siste krig.
Fra midten av 1600-tallet var det en betydelig innvandring av finskættede i grensestrøkene mot Sverige. De bosatte seg i de vidstrakte skogsområdene helt sør til Aurskog-Høland. Utpå 1800-tallet kom mange svensker hit til bygda og bosatte seg. De fant det bedre å være "husmenn" i Norge enn "torpare" i Sverige, og mange var dertil dyktige håndverkere. I 1865 bodde det om lag 9500 mennesker i Aurskog-Høland. Omtrent samtidig tok det fatt en veldig utflytting: til byer og større tettsteder eller til Amerika. I utkantene av dagens dyrkede områder ligger hundrevis av tufter etter forlatte og tilgrodde husmannsplasser. Historielagene har skiltet og merket mange av disse.
Skogsdriften var viktig alt fra slutten av 1600-tallet. "Plankeadelen" i Halden kjøpte opp gårder med skog, og to eiendomskomplekser som stadig gjør seg gjeldende i kommunen, har deres opprinnelse i dette forhold, nemlig Stangeskovene og Saugbruksforeningen (nå del av Norske Skog). Det meste av Aurskog-Høland sokner til Haldensvassdraget, men ved åpningen av Soot-kanalen i 1849 ble også Mangenskog-området tilknyttet til dette vassdraget. Anlegget var i bruk til 1932, og rester av tømmerrenner sees både i Hverselva og i Mjerma.
Dagens kommunesenter Bjørkelangen, ble skapt ved anleggelsen av den smalsporede jernbanen fra Sørumsand til Skulerud. Videre transport med rutebåt til Halden og retur til hovedstaden via Østfoldbanen, var i sin tid en populær turistreise. Urskog-Hølandsbanen ble anlagt 1896 og nedlagt 1960. På lengre strekninger er traseen fortsatt intakt, og gir gode muligheter for fine sykkelturer gjennom bygdas kulturlandskap. På Bjørkelangen står stadig stasjonsbygningen, vanntårnet og lok-stallen.
| Tidsperiode | Begivenhet |
|---|---|
| Steinalderen | De første jordbrukerne kom, mest sannsynlig vestfra. |
| 1500-tallet | Bygdeborger fra denne tiden vitner om urolige tider. Stort gullfunn på gården Tøyen i Høland fra denne tiden, ble funnet i 1852 |
| 1600-tallet | Betydelig finneinnvandring |
| 16 og 1700-tallet | Ufredstider spesielt med Svenskene. |
| 1716 | Slaget ved Riser bru hvor oberst Kruse (dansk) tapte mot Karl den 12. |
| 1808 | Slaget ved Toverud. Prins Christian August vant over Svensken. Viktig seier i kampen for selvstendighen og innledning til møtet på Eidsvold 1814 og grunnloven |
| 1849 | Sootkanalen åpnes. Nå kan tømmeret raskt sendes til Halden |
| 1865 | Folketallet var ca 9500. Stor utvandring fra distriktet til USA startet. |
| 1896 | Urskog banen åpnet til Bjørkelangen |
| 1898 | Hølandsbanen åpnet til Skulerud |
| 1905 | Setskog utgår fra Høland og etableres som egen kommune |
| 1919 | Aurskog og Blaker deles og etableres som egne kommuner. |
| 1924 | Nordre og S.Høland deles og opprettes som to selvstendige kommuner. |
| 1932 | Soot-kanalen nedlagt |
| 1960 | Urskog-Hølandsbanen nedlagt |
| 1966 | Aurskog, Nordre og Søndre Høland samt Setskog slås sammen til kommunen Aurskog-Høland. |
| 1970 | Ny vei fra Fetsund til Bjørkelangen. Rv 170 på folkemunne kalt ”Kompveien” da den var en statlig kompensasjon for at jernbanen ble nedlagt |
| 1971 | Bjørkellangen virderegående skole åpnes som landets første videregående skole etter ny gymnasmodell. |
| 1974/75 | Nytt rådhus bygges på Bjørkelangen. |
Skriv ut