Satser på lærlinger
Aurskog-Høland kommune har de siste årene ligget på Romerike-toppen i antall lærlinger, og fortsetter storsatsingen også i år.
– Intensjonen i Aurskog-Høland kommune er å ha en lærling per 1000 innbyggere. Det er det nasjonale målet, og det har vi klart. Vi har ligget på dette tallet i flere år, sier Troels Risom, koordineringsansvarlig for lærlingene i kommunen.
Fra høsten av har Aurskog-Høland hele 15 lærlinger og opplæringskandidater. Seks innenfor barnehager og SFO, fem innen helse og omsorg, en i brann- og feiervesenet, og en IT-lærling.
– Når vi ser på hvor mange lærlinger vi tar inn i forhold til antall innbyggere, og ser oss i forhold til andre sammenlignbare kommuner, ligger Aurskog-Høland kommune helt i front, sier Risom.
Bak suksessen ligger en tydelig og solid satsing fra kommunens side.
– Grunnen til at Aurskog-Høland kommune er så langt framme i arbeidet med lærlinger, er en villighet fra rådmann og politisk ledelse i kommunen til å satse på dette. Det ble laget en intensjon om å nå målet, og så har vi gjort det som kreves. Det har vært en genuin interesse for å få dette til. Der andre kommuner i nedgangstider kanskje har sett at dette er noe man kan spare inn på, har Aurskog-Høland kommune holdt tak i satsingen, sier Risom.
Rekruttering
Kommunen har en langsiktig tenkning bak satsingen på lærlinger, nemlig å sikre seg nye, dyktige unge fagarbeidere med lokalt tilknytning i årene som kommer.
– Det å ta inn lærlinger i ulike fagområder i kommunen er positivt og viktig for rekrutteringen. For eksempel innen helsesektoren, hvor vi vet at vi har en utfordring med å rekruttere fagkompetanse i årene fremover, rekrutterer vi ny arbeidskraft gjennom å ta inn lærlinger, sier Risom.
Kommunens innstilling er at å satse på lærlinger lønner seg – både på kort sikt og på lang sikt.
Viktige veiledere
Aurskog-Høland kommune jobber hele tiden for et godt miljø for lærlingene.
– I løpet av de årene jeg har arbeidet med lærlinger i kommunen, har det vært én som ikke har fullført lærlingløpet. Resten har klart det, og mange av dem har bestått med glans, sier Risom.
Han gir mye av æren for dette til de som jobber med lærlingene ute i enhetene. Kommunen satser på god fagkunnskap hos sine ansatte, og kompetanseutvikling er viktig i forhold til arbeidet med lærlingene, slik at lærlingenes instruktører skal være best mulig rustet til å gi en god fagutdanning.
Risom roser de ansatte i virksomhetene.
– Virksomhetene tar villig imot lærlingene, og gjør en kjempejobb. Veilederne, og de faglige lederne, kurser, veileder og følger opp på en veldig god måte, og har virkelig tatt inn over seg hvor viktig dette er, sier Risom.
Ros fra Opplæringsringen
Aurskog-Høland kommune får ros fra Opplæringsringen, samarbeids- og koordineringsorgan i romeriksregionen for bedrifter som har påtatt seg opplæringsansvar for lærlinger, for sin satsing.
– I 2010 var Aurskog-Høland den kommunen utenom Lørenskog som hadde flest lærlinger. Arbeidet med lærlinger er viktig, både for å ta vare på ungdommen i bygda, og fordi det vil bli et stort behov for spesielt helsefagarbeidere som skal erstatte hjelpepleiere og barne- og ungdomsarbeidere i framtiden, sier Britt Eikrem i Opplæringsringen.
Alle kommuner er i utgangspunktet forpliktet til å ta inn en lærling per 1000 innbyggere.
– Framover må vi satse på at kommunen ser det store behovet det blir i framtiden å utdanne fagarbeidere. Bjørkelangen videregående skole bør samarbeide med kommunen for å få elever til å satse på denne utdannelsen, som er en gratis utdannelse med lønn. Det er dessuten viktig å ha gode opplæringssteder, hvor det blir lagt vekt på å gi god opplæring av faglærte veiledere. Man må se på lærlingene som verdiskapende, sier Eikrem.
Hun etterlyser at flere gjør som Aurskog-Høland, og velger en langsiktig satsing på lærlinger.
Skriv ut