Restaurering av Liermåsan og Bliksrudmåsan - er det mulig?
Torvmyrer har flere viktige egenskaper og gir oss tjenester spesielt i form av å binde og lagre karbon, fordrøye vann og i form av å være leveområde til planter og dyr, i tillegg er de område for rekreasjon. Nord for Bjørkelangen er vi aurskog-hølendinger så heldige å ha store arealer med torvmyr. Aurskog-Høland kommune ønsker å vise innbyggerne at vi generelt har en flott og viktig natur, og spesielt torvmyrområdene våre. På Liermåsan og Bliksrudmåsan har det vært torvuttak i årevis, mens Vålermåsan er naturlig intakt. Er 2021 året vi starter å forvalte torvmyrene våre annerledes?
Vålermåsan – et sentrumsnært, intakt våtmarksøkosystem. FOTO: David Jordhus-Lier.
Kunnskapen vår endrer seg, og vi mennesker får bedre og bedre bevissthet om hvordan naturen henger sammen og at vi er en del av den. Samspill i og med økosystemene er livsviktig for oss. Torvmyrer er en naturtype og et økosystem som gir oss noe uvurderlig. Dersom vi endrer måten vi forvalter vi torvmyrene våre på, vil vi merke det positivt på mer enn én måte.
Myrer er satt på dagsorden internasjonalt som nasjonalt, og dette er bakgrunnen for at Aurskog-Høland kommune vedtok et klimatiltak om å utrede muligheten for restaurering av torvmyrene nord for Bjørkelangen. En kommunal miljøfaglig utredning er laget, og her beskrives bakgrunn og oppsummeres hva som er gjort, hva som er status og hva som er mulighetene.
Vålermåsan er unik
Vålermåsan er unik, kanskje også i internasjonal målestokk, fordi den er en relativt stor, intakt og velutviklet høgmyr.
Ifølge Naturbase faktaark har Vålermåsan verdi som svært viktig.
Liermåsan og Bliksrudmåsan er til sammen et stort torvmyrområde, som er utnyttet til torvuttak i mange tiår. Dette, i sammenheng med det faktum at det er stadfestet et potensiale for regenerering av torvmoselag, gjør disse måsane unike og interessante for restaurering nasjonalt. Vålermåsan vil kunne fungere som et perfekt kontrollområde for en restaurering av de to andre måsane i området.
Plan for restaurering av våtmark
Det er utarbeidet stortingsmelding, og nasjonale handlingsplaner for henholdsvis utfasing av uttak og bruk av torv og restaurering av våtmark i Norge. Det er gjort grunnleggende undersøkelser på Liermåsan og Bliksrudmåsan som bekrefter potensialet for restaurering av torvmyrene. En prosess mot en restaurering av torvmyrene tar tid, den skal ta tid. Det er viktig å gjøre det skikkelig. En restaurering kan ikke uten videre starte, selv om alt ligger naturfaglig til rette. Juridiske og næringspolitiske forhold må ikke minst vurderes og avklares på ordentlig måte. Arealene er i privat eie, og torvuttaket drives privat. FN´s tiår for naturrestaurering starter i 2021 - UN Decade on Restoration. Det er derfor god timing at naturrestaurering av store torvmyrer settes på dagsorden i Aurskog-Høland nå.
Arbeider sammen
Aurskog-Høland kommune har vist ansvar, satt fokus på det store torvmyrområdet nord for Bjørkelangen og startet en prosess ved å lage og publisere en miljøfaglig utredning som stadfester potensialet og peker på en mulig framdrift for en prosess. Kommunen vil i 2021 arbeide sammen med samtlige andre aktører – private som offentlige – for å framskaffe det som gjenstår for å supplere kunnskapsgrunnlaget for en eventuell restaurering. Dette innebærer blant annet å styrke artskartleggingen på Vålermåsan og gjøre utredning hva angår juridiske og næringspolitiske aspekter ved en avvikling av torvindustrien på Liermåsan og Bliksrudmåsan. I tillegg til kommunens innsats, gjøres det flere andre arbeider knytta til dette torvmyrområdet av andre (forskning og forvaltning). En status vil måtte gjøres opp i slutten av 2021, for å avklare veien videre derfra.
Forfatter: Ole-Christian Østreng
Sist endret: 10.01.2021