Naturgeniet Engebret Soot

Portrett av Engebret Soot (1786-1859) Av Ukjent/Nasjonalbiblioteket 𝒲. Lisens: Falt i det fri (Public domain).

Gutten fra Mangenskogen

I 1786 ble Engebret Soot født på husmannsplassen Soot i Aurskog-Høland. Livet hans vitner om en klassereise som få fikk oppleve i samtiden. Det fortelles at han som ungdom lå og leste i en gammel fysikkbok i fristundene ute på slåttemarken. I motsetning til mange andre som vokste opp i større kår på denne tiden da nyvinninger, ingeniørkunst og vitenskap i Europa var i rivende utvikling, måtte han skaffe seg kunnskapen på egen hånd. Uten noen form for utdannelse ble han trukket inn i vassdragsregulering og kanalbygging. Byggemetoden som skulle bli hans varemerke besto av stein og rosentorv. Der var både originalt og rimelig.

Utsnitt av kart fra 1791. Her ser dere Sootplassen nord for Sootsjøen og Sootbekken mot Mangensjøen i sør-øst. Originalen ligger hos Kartverket. Kilde: Karttegner: Niels Stockfleth Darre, Ramm. Rektangelmåling Akershus, 1791. Håndtegnet. Kartnummer: 15D 9 nord.

Skogens gull

Haldenvassdraget er et nedbørsområde som strekker seg fra Flolangen i Nes kommune til Tistedalen og Halden i sør. Nedbørsfeltet er på 1 584,24 km². Siden 1300-tallet har vassdraget vært brukt til å fløte tømmer. Fra skogsområdene i Eidskog, Nes og Sør-Odal – og de svenske skogene i Dalsland og Vest-Värmland, ble tømmer fraktet gjennom vassdraget til Fredrikshald (Halden) der stokkene ble foredlet og sendt ut på det europeiske markedet.

Norsk tømmer ble skipet ut i store mengder og brukt til bygging av de stadig ekspanderende storbyene i Europa. Etter bybrannen i London i 1666 ble etterspørselen enda større. Det fantes lite tømmer igjen langs kysten. Skogen i innlandet fikk større verdi når vannveiene etter hvert ble kanalisert og utbygd. Det sies at før kanaliseringen tok det 2-3 år før en tømmerstokk var framme i Halden, mens etter kanaliseringen tok reisen 2-3 måneder.

Men Mangenvassdraget var et «problem.» Gjennom flere hundre år ble tømmer fra Mangenvassdraget fløtet gjennom Sverige frem til Stora Lee, og videre til sagbruk i Fredrikshald (Halden), fordi Mangenvassdraget hadde en naturlig vannvei via Skjervangen inn til Skillingsmark i Sverige. Så hvordan kunne man «stjele» tømmeret fra svenskene?

Siden nordmenn og svensker også stadig lå i strid med hverandre, var denne vannveien på svensk side frem til sagbrukene i Halden uholdbar for de norske skogbrukssinteresser. Man ønsket å bryte transittforbindelsen gjennom Sverige ved å legge transporten av tømmeret over på norsk side. Dermed ville man legge grunnlaget for større drifter i Mangenskogene. Hvordan skulle man greie det når man ikke hadde vassdrag som forbandt Mangenvassdraget sydover mot Aurskog-og Hølandsbygdene? Naturgeniet Engebret Soot fant løsningen.

Arbeider

• 1816: Soot ble skogeier D.K.Mamens oppsynsmann over 50 000 mål skog på Mangenskogen.
• 1824-1827: Soots første storverk, Otteidkanalen i Østfold. Her ble tømmer fra Stora Lee i Sverige fraktet over i Fredrikshaldsvassdraget, det første i sitt slag i landet.
• 1829: Han ble ansatt som fløtningsinspektør i hele Fredrikshaldsvassdraget.
• Cirka 1835: Soot bygde ny demning ved Bønsdammen.
• 1849: Grasmokanalen med hestejernbane sto ferdig. Den inkluderer Soot- kanalen i Eidskog som er det eldste sluseanlegget i Norge.
• 1852: Engebret Soot påbegynte prosjektet Haldenkanalen med byggingen av Brekke sluser. Kanalen var transportåre for tømmer som kom fra Urskog-Hølandsbanen via endestasjonen Skulerud til sagbrukene i Tistedal.
• 1854: Tildelt Borgerdådsmedaljen i sølv av kong Oscar 1 for sine mangeårige «fortjenestefulde Virksomhet i Vandbygningsfaget».

I 1909 fikk familien reist en bauta på kanalbygger Engebrets Soots fødested ved Sootplassen. En lignende bauta reiste Fredrikshalds Kanalselskap ved slusene i Ørje i 1936. Foto: A-H kommune.

Tømmerets ferd gjennom Grasmokanalen i Setskog

Kart over Fredrikshaldsvassdraget med Mangenvassdraget, 1910. Kilde: Kartverket. Kartserie: Spesielle kart. 104-2. Karttegner/Oppmåler Finn Qvale.

Grasmokanalen tilhører det eldste sluseanlegget i Norge. Den var en del av transportsystemet som Engebret Soot bygde i årene 1847–1849 for å få tømmeret fra Mangenvassdraget til Haldenvassdraget. Med 600 personer i arbeid under Engebret Soots ledelse sto anlegget ferdig i 1849. Da var det bygget sluser, jernbane og kanaler. Grasmokanalen ble senere hetende Sootkanalen. 

Etter at tømmeret hadde blitt transportert oppstrøms gjennom de 16 slusene i Sootkanalen ble flåtene eller flakene fløtet over Mortsjølungen og løst opp ved inntaket til hestejernbanen, Grasmobanen. Nå gjensto bare en landbasert frakt med hestejernbanen på cirka 1200 meter før tømmeret var inne i Fredrikshaldvassdraget via en kanal mellom Tvillingtjern og Gulltjern.

Før man gikk over til mekanisk drift, var det hesten som i mange år tok de tunge takene på Grasmobanen. 24 hester ble benyttet i to lag à 12. Det var to mann på hver av de seks trallene. I et åttetimers skift ble det kjørt 44 vogner med tømmer med 50-60 stokker i lasset. Mellom hver vogn tok det 11 minutter. Det ble kjørt fire timer i skift, 24 timer i døgnet. Når et lag hadde kjørt en uke, fikk de fri i to uker.

Hvervselva - en historisk elv i Haldenvassdraget

Tømmerstokkens videre ferd gikk i Hvervselva mot sjøen Setten. Restene av fløtersystemet er fortsatt godt synlig fra veien langs Fylkesvei 21. I 1890-årene ble den øverste løpet i Hvervselva plankesatt. Det nederste delen mot Setten besto av ei rundtømmerrenne. Vel nede i Setten ble tømmeret fraktet videre til Mjermen, gjennom Bønsdammen og videre til tømmerrenna i Lundsfossen, der Vestelva etter hvert møtte Østelva/Hølandselva.

Hvervselva, rundtømmerrenna. Jan Wiig 1979.

Fløtebilde fra Bønsdammen ved Mjermen, ca. 1919. De stramme karene er fra venstre Johan Tangen, Hans Holmbro, Kristian Basnes, Ole Bakker, Anton Gundersvigen, Olaf Johansen, Ola Gundersvigen og Gabriel Sundbye. Hentet fra Digitalt Museum. Inngår i Panhoff-samlingen, fotograf Strømberg. Eier: Museene i Akershus.

Innvielse av Grasmokanalen og Sootkanalen

Sommeren 1849 ble kanalanlegget innviet med stor festivitas. Gjestene ble fraktet i en stor båt, kalt Dromedaren. Hver sluse ble døpt av hedersgjesten om bord, 103 år gamle Rønnaug Grasmoen fra Setskog. Det manglet ikke på skåltaler verken ved slusene eller på festen som fant sted i paviljongen på Grasmoen. Den uforglemmelige middagen besto av helstekt kvige utstyr med forgylte horn, dandert med kniv og gaffel i munnen, og plassert midt på bordet. Bygdas beste sønner hadde vært i Fredrikstad for å lære hornmusikk, og nå fikk de anledning til å vise sine ferdigheter til lyse morgen. Det hører med til historien at Engebret Soot åpnet dansen med Rønnaug Grasmoen, som var skogens eldste.  

Grasmobanen ca. 1910. Axel Rydberg stående på fremste lass. Hestedriften tok slutt i 1918. Grasmobanen var i drift fram til 1938. Kilde: Østfold fylkes billedarkiv. Ukjent fotograf.

Grasmobanen antatt tatt cirka 1900-1910. Digitalt museum. Museene i Akershus.

I Teknisk Ukeblad fra 1885 kan vi lese en beretning fra en som har «inspisert» Soots arbeid ved Grasmo/Sootankanalen:  

"Landskabet omkring anlægget er meget smukt. Frodige enge og agre, med de velstelte hyggelige våningshuse for kanalbetjeningen, gjør i det kuperede terræng mellom sjøerne, og de skovklædte høidedrag en ypperlig virkning, og bereder den, som har færdes en stund i de omliggende ensformige granskove, en behagelig overraskelse.  

Betænker man, at det hele bygværk er udført for 40 år siden af en mand uden teoretisk teknisk uddannelse, kan man ikke andet end beundre den gjennemførte hensigtsmæssighed i den hele anordning, og lider end anlægget af enkelte mangler, kan man ikke tvivle om, at dets planlægger og udfører har været en genial mand."

Fakta

Rosentorv er ikke betegnelsen på en bestemt type botanisk torv, men torv fra et bestemt stadium i den anaerobe nedbrytingen fra råtorv til svarttorv. "I sluser brukte de rosentorv ofte på en litt annen måte. Først en seng med rosentorv, for å forhindre at vann kom under slusen, deretter en homogen mur av kampesteiner tettet med rosentorv. På vannsiden ble det satt opp en trevegg og det ble stampet rosentorv mellom treveggen og steinmuren. Enkelt vedlikehold ble utført ved ar rosentorv ble rørt ut med vannet i slusen. Vannet tok med seg rosentorven og tettet selv lekkasjer i slusen." Kilde Wikipedia 

Turforslag

Mellom Tangen i Eidskog hvor Sootkanalen starter og Tangen ved Settens bredd finner man en merket tursti. I mange år har Sootmarsjen gått her, en tur på cirka 15 km. Marsjen er et samarbeid mellom Eidskog historielag og Setskog historielag. Det foreligger planer om å ruste opp deler av turruta.  

På Mangenskogen er det gode friluftsmuligheter både sommer og vinter. De mange grusvegene egner seg til sykkelturer. En rute går for eksempel fra Ovlien (v/Fylkesvei 236) til Engebrets Soots vei der du kan ta en pause ved Sootstøtta og Sootsjøen hvor det hele startet. Fine opplevelser finner du også ved Mangensjøen, Bjørknessjøen og ikke minst Setten. Området er et eldorado for naturopplevelser til lands og til vanns hele året.

For ytterligere tips, besøk hjemmesiden til Mangenfjellet turlag, https://www.mangenfjellet.no/.

Her kan du også kjøpe boka «Turer i Aurskog-Høland», ført i pennen av Trond Syversen. I boka får du turbeskrivelse, kart, bilder og poesi.

Kilder

• Digitalt museum
• Kanalbyggeren Engebret Soot, 1786-1859. Jubileumshefte skrevet av Grete Brustad Nilsen, Haldenvassdragets Kanalmuseum, Ørje 1986.
• Veiviser til kulturminner i Aurskog-Høland. 2012. Per Erik Nilsen. Utgitt av A-H kommune, Enhet kultur. 
• Engebret Soots kanalanlegg. 1979. Jan Wiig. Norsk Teknisk Museum. 
• Wikipedia