– Når vi kjenner hverandre, står vi sterkere når det gjelder

– Når vi kjenner hverandre, kan vi raskere mobilisere når noe skjer. Gode kontaktpunkter til nødetater og andre samfunnsaktører er viktig, sier ordfører Roger Evjen i Aurskog-Høland kommune.

Han åpnet samlingen, og understreket betydningen av samarbeid og gode relasjoner mellom aktørene som inngår i kommunens beredskapsarbeid. Ordføreren minnet også om at beredskap er et felles ansvar.

– Beredskap handler ikke bare om hva kommunen gjør, men også om hva hver virksomhet og hver innbygger gjør. Egenberedskap er viktig både for den enkelte og for virksomhetene i kommunen vår, sier Evjen.

Bredt sammensatt beredskapsråd

– Beredskapsrådet vårt begynner å bli veldig bredt sammensatt, og det er vi glade for, og stolte av. Det er fint å se bredden vi nå har når vi samles på slike arenaer. Vi vil finne hverandre og kjenne hverandre før en hendelse oppstår, sier beredskapskoordinator Jan-Ivar Jenssen.

Et sentralt tema gjennom dagen var hvordan globale hendelser og sikkerhetspolitiske endringer kan få konsekvenser også for lokalsamfunn som Aurskog-Høland.

– Det som skjer internasjonalt stopper ikke ved landegrensene. Det får også konsekvenser for oss lokalt, sa han.

Verdensordenen i endring

Tidligere forsvarssjef og sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Sverre Diesen, snakket om «Verden i 2026: Farvel til en verdensorden». Diesen beskriver en verden i rask endring, der USA i mindre grad enn tidligere ønsker å fylle rollen som garantist for den internasjonale ordenen som har preget perioden etter andre verdenskrig.

– Vi er vitne til noe som kan vise seg å være verdenshistorisk. Dersom denne utviklingen blir stående, får det store konsekvenser også for små stater som Norge, sier Diesen.

Han peker på at Norge, som en liten stat med grense til Russland, alltid vil være avhengig av sterke allierte.

– Vi er en randstat. Uansett hvor mye penger vi bruker på forsvar, vil vi være avhengige av allierte, sier han.

Sikkerhet i en usikker tid

Fagdirektør for sikkerhetskultur i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Roar Thon, rettet oppmerksomheten mot hvordan digitale trusler og samfunnssårbarheter påvirker både offentlige virksomheter, næringsliv og enkeltpersoner.

– Det skjer noe kontinuerlig, hele tiden. Vi ser stadig flere forsøk på å stjele, endre, hindre og påvirke. Trusselaktørene blir mer avanserte og tar større sjanser, sier Thon.

Han understreker at alle er potensielle mål i det digitale rom.

– Har du en mobiltelefon eller en e-postadresse, er du et digitalt mål. Angripere bryr seg ikke nødvendigvis om hvem de rammer. De utnytter muligheter i teknologi og svakheter hos oss som mennesker, sier han.

Både virksomheter og enkeltpersoner må rette oppmerksomheten mot egen sikkerhet og beredskap.

– Det handler om å forstå hva man er avhengig av, hvilke verdier som må beskyttes, og hvor sårbar man er. Det vi faktisk kan gjøre noe med, er våre egne sårbarheter, sier han.

Totalforsvarsåret og lokale risikovurderinger

Samlingen ble avsluttet med orientering om Totalforsvarsåret 2026, og kommunens arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til sikkerhetspolitiske hendelser. Både foredragene og diskusjonene gjennom dagen understreker behovet for samarbeid, kunnskap og forberedelser i møte med et mer sammensatt trusselbilde.

– Felles forståelse for situasjonen og hva som kreves av oss i tiden fremover er viktigere enn noen gang, sier Jenssen.