Forslag til utredning av fremtidig sykehjemstruktur

– Dette er den beste løsningen for fremtidig sykehjemstruktur. Denne organiseringen er bærekraftig, og vi kan dreie ressurser til styrking av hjemmetjenesten, tidligere innsats og tjenester på de lavere trinn i innsatstrappa, sier kommunalsjef helse og livsmestring Kjersti Vevstad.  

Hele saksfremlegget finner du her.

Innstiling til saken kort oppsummert: 

• Sykehjemmet på Bjørkelangen beholdes, og de øvrige legges ned. Sykehjemmet på Bjørkelangen blir et somatisk sykehjem med langtids- og korttidsplasser.
• Det blir omsorgsboliger og aktivitetssentre på Aurskog, Bjørkelangen, Hemnes, Løken og Rømskog. 
• Forprosjekt for en utredning om å bygge nytt demenssenter som inneholder både skjermede plasser, korttidsplasser for avlastning samt et aktivitetssenter.
• Det foreslåtte demenssenteret er et demenssykehjem som også skal romme ulike andre tjenester til personer med demenssykdommer; skjermede plasser, avlastningsplasser og aktivitetssenter.
• Dekningsgraden vil i 2030 være på nivå med den nasjonale standarden (15-16 %).
• Sykehjemmene bør være store for å være faglig robuste til å møte fremtidens utfordringer.
• Ifølge kommuneplanen skal alle bygninger og institusjoner som det finnes én av, være lokalisert på Bjørkelangen.  

Komplekse sykdomsbilder

Fremtidens sykehjem er et behandlingssted for pasienter med komplekse sykdomsbilder. Tjenesten ivaretar oppgaver som ikke hjemmetjenesten kan gi i brukernes egne hjem.

– Dette gjør at vi må planlegge for en betydelig oppgaveforskyvning fra institusjon til hjemmebaserte tjenester. Det vil kreve at mye av dagens kompetanse i sykehjem flyttes til hjemmetjenester og omsorgsboliger, samtidig som det vil stille enda strengere krav til høyt utdannet helsepersonell i sykehjemmene, sier Kjersti Vevstad, kommunalsjef Helse og livsmestring.  

Sykehjem skal ivareta følgende oppgaver i den kommunale helsetjenesten, med vesentlig innretning mot eldreomsorgen:

• Permanent opphold som følge av komplekse somatiske sykdomsbilder.
• Skjermet opphold for personer med aldersdemens.
• Lindrende behandling i livets sluttfase, når dette ikke kan gjøres i brukerens eget hjem.
• Medisinsk attføring og rehabilitering – men i mindre grad enn før, siden dette nå skal foregå i brukernes egne hjem så langt det lar seg gjøre.  

Dreiningsprosjektet

Kommunen jobber med et dreiningsprosjekt som skal se på og gjennomføre dreining i eldreomsorgen. Målet med prosjektet er at tiltakene skal gjøre kommunen i stand til å møte behovene som oppstår med økende antall eldre og økende antall personer med demenssykdom. Prosjektet vil pågå fram til 2024, og tiltak og endringer vil dreies over tid.  

Derfor må tjenestene dreies

Kommunens andel av eldre i befolkningen vil øke fram mot 2040, og behovet for pleie- og omsorgstjenester er anslått til omtrent dobbelt så høyt som i dag. I 2040 er det anslått at det vil være i underkant av 600 personer med demenssykdommer i Aurskog-Høland kommune, noe som er mer enn dobbelt så mange som i dag.  

– I dag brukes 38 prosent av kommunens samlede økonomi på sektoren. Uten en dreining av helse- og omsorgstilbudet fra institusjon til hjemmebaserte tjenester vil andelen stige til 58 prosent i 2040. Det er ikke bærekraftig ressursbruk, så vi må ha en dreining i eldreomsorgen, sier Vevstad.  

Foreslått endring i bruk av ressurser ved å dreie kostnadene ved sykehjemsdrift over på hjemmetjenesten, slik at kommunen i større grad vil være i stand til å arbeide forebyggende og rehabiliterende framfor reparerende og kompenserende. På den måten vil flere bli gitt anledning til å bo hjemme lengst mulig.  

– For at hjemmetjenesten kan bli et reelt alternativ til institusjonsplasser må kommunen øke andelen heltidsansatte og ansatte med utdanning, sier Vevstad.  

Sektoren vil trenge mer kompetanse innen geriatri, forebyggende og rehabilitering, rus og psykiatri, oppfølging av personer med store og sammensatte behov, oppfølging og behandling av demens, velferdsteknologi, klinisk sykepleie. Det vil være nødvendig med mer legedekning og spesialistutdanning innen demensomsorg.  

– Det er lettere å rekruttere fagpersonell til større tjenestevirksomheter eller til tettsteder med god infrastruktur i form av godt utviklet kollektivtilbud. Det er derfor viktig at vedtaket i dreiningsprosjektet om å opprettholde eller styrke kompetansemiljøene i tettstedene blir prioritert fremover, sier Vevstad.  

Det bør gjøres ved å legge til rette for betydelig etter- og videreutdanning for våre ansatte, og å sørge for store nok kompetansemiljøer, også i distriktene ved for eksempel å legge til rette for at flere tjenester samlokaliseres, for eksempel rundt hjemmetjenestenes baser eller omsorgsboligene.  

Behov for mer ressurser i hjemmetjenesten

I årene 2019-21 har det skjedd en økning i andel brukere i hjemmetjenesten med 30 %.

– Når institusjonsplasser bygges ned og andel omsorgsboliger bygges opp, må hjemmebaserte tjenester styrkes. For å kunne bygge nytt, slik som omsorgsboliger og demenssenter samt utvikle nye tjenester, må det frigjøres ressurser i form av ansatte og penger. Midler som i dag er bundet opp i sykehjemsplasser, kan benyttes til drift av hjemmetjenester, forebygging, aktivitetssentre og omsorgsboliger.  

Gammel bygningsmasse

Tilstandsrapporter fra høsten 2019 som viser store utbedringsbehov i bygningsmassene for sykehjemmene på Aurskog og Hemnes. Sykehjemmet på Bjørkelangen er det eneste som ikke er underlagt like store utbedringsbehov.