Satser på skolekorps

– For oss har disse midlene hatt alt å si. Løken skolekorps startet opp igjen høsten 2019, før pandemien brøyt ut. Da var kontoen tom. Alle de som hadde lyst til å spille i korpset måtte kun starte med enkelttimer. Vi hadde ikke råd til å ansette en dirigent. Vi i styret måtte kun konsentrere oss om å få inn penger, forteller Kristine Litsheim, som er kasserer i Løken skolekorps.  

Styret sendte ut over 30 søknader om støtte, hadde loddsalg og kakesalg, og oppretta en spleis for å få inn penger.  

– Høsten 2020 kunne vi ansette Denis Vostrikov fra kulturskolen. Det er vi veldig glade for. Å ha en profesjonell dirigent er viktig for korpset. Denis motiverer og engasjerer. Han finner de stykkene som passer best for korpset, samtidig som han ser den enkelte og kan tilpasse om det trengs. Vi hadde aldri vært så gode som vi er i dag om vi ikke hadde hatt Denis, forteller Litsheim.  

Kulturskolen hjelper korpsene 

I 2021 så man at pandemien hadde gått hardt utover korpsene, og nesten femti prosent av musikantene hadde sluttet.  

– Å drive skolekorps under pandemien var svært vanskelig, men det å få med nye musikanter var enda vanskeligere. Politikerne ba administrasjonen om å lage en sak om økonomisk tilskudd til skolekorpsene, fortelle Anne Kirsti Johnsen, kommunalsjef for Kultur og medvirkning.

 Å lønne en korpsdirigent koster rundt 150 000 kroner, og utgiften er uavhengig av hvor mange musikanter det er i korpset. 

 – Da ble det bestemt at kulturskolen skulle få til sammen 800 000 kroner over tre år til styrking og utvikling av korpsene. Skolekorpsene skulle betale 50 000 kroner i egenandel per år for dirigenter gjennom kulturskolen. Resten av dirigentutgiftene skulle dekkes av korpssatsningen til kulturskolen. I tillegg opprettet kulturskolen et felles aspirantkorps og har samarbeidsmøter med alle korpsene, forteller Johnsen. 

Politikerne i Aurskog-Høland har tidligere bestemt at korpsmedlemmer kan få individuell undervisning på kulturskolen til redusert pris. Denne ordningen vurderes hvert år. 

Letter arbeidet 

–  Denne satsingen har gjort styrearbeidet mye lettere. Vi kan konsentrere oss mer om å skape gode opplevelser, spilleglede og samhold. Vi må fortsatt jobbe for å få inn penger, for å drive korps er dyrt, men nå er vi ikke redde for å ikke ha penger nok til å ha dirigent neste år, sier Litsheim.  

Løken skolekorps har i løpet av fire år gått fra 0 til 23 medlemmer. Medlemmene er mellom 7 og 17 år, alle får individuell undervisning på kulturskolen og dirigenten er ansatt gjennom kulturskolen. 

– Politikerne mener at skolekorps er en viktig del av den stedlige identiteten. De har bestemt at vi skal bruke den kompetansen kulturskolen allerede sitter på til å hjelpe korpsene å komme opp å gå igjen og til å utvikle seg, sier Johnsen.  

Korpsstøtten bygger opp under kommunens satsningsområder om «Et begeistret fellesskap, Lev selvstendig og godt hele livet, Tidlig innsats og forebygging av utenforskap, og Levende og vitale tettsteder med et mangfoldig næringsliv».  

Norges neste kulturkommune? 

Tirsdag 20. juni blir det avgjort om det er Aurskog-Høland som får tittelen Norges kulturkommune 2023. 

– Gjennom organisering, økonomi og planarbeid, viser kommunen en reell og sterk vilje til å satse på kultur – for alle, noe som gjenspeiles i en helhetlig satsing på konkrete aktiviteter og tjenester. Juryen lot seg imponere over et godt tilbud til innbyggerne i en «ny kommune» – der det løpende utviklingsarbeidet er basert på planmessig medvirkning og et blikk for nyskapende tiltak, kreative løsninger og lokalhistoriske verdier. Den nye kulturstrategien bygger opp under kommunens visjoner, bærekraft og inkludering – og styrker en tydelig holdning til kulturens egenverdi og dens betydning for utvikling av lokalsamfunnet, folkehelse og attraktivitet, sier juryen i sin begrunnelse for finaleplassen.   

På Kulturytring i Drammen får vi vite om det er Skien, Lillestrøm eller Aurskog-Høland som blir en nasjonal ambassadør for godt lokalt kulturarbeid.