PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Meldinger til barnevernstjenesten

Alle som bekymrer seg for et barns utvikling eller omsorg kan ta kontakt med barnevernstjenesten. At du melder fra kan være svært viktig for barnet det gjelder. Du kan melde fra til barnevernstjenesten skriftlig eller muntlig, elektronisk, over telefon eller ved personlig oppmøte.

Send melding elektronisk her. 

Du har plikt til å melde fra

Alle offentlig ansatte og en rekke yrkesutøvere som arbeider i det private, har plikt til å melde fra til barnevernet i kommunen ved alvorlig bekymring.

Hvem har opplysningsplikt?

Opplysningsplikten gjelder for ansatte i alle offentlige instanser og tjenester. Den gjelder også dersom du jobber i en organisasjon eller privat virksomhet som utfører oppgaver for det offentlige. I tillegg har flere yrkesgrupper en tilsvarende opplysningsplikt. Det gjelder blant annet psykologer, sykepleiere, tannleger, jordmødre, fysioterapeuter, ansatte ved familievernkontorer og meklere i ekteskapssaker.

Plikten gjelder ved alvorlig bekymring

Opplysningsplikten inntrer først i de mer alvorlige tilfellene, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

Du har et personlig ansvar for å melde fra

Opplysningsplikten innebærer at du har et personlig ansvar for å melde fra til barnevernet i kommunen.

Flere muligheter for å melde

Du kan melde fra til barnevernstjenesten skriftlig eller muntlig, digitalt, over telefon eller ved personlig oppmøte.

Meldingen din kan være anonym. Vil du melde anonymt, kan du ringe til barneverntjenesten, uten å si hvem du er, eller du kan sende inn melding i posten. Du kan bruke skjema som ligger her.

En melding kan også ha form som en søknad om hjelp.

Når er det alvorlig nok?

Det er vanlig å frykte at man overreagerer eller overtolker bekymringsverdige signaler. Mange lurer på om det de ser kanskje ikke er alvorlig nok, eller om en melding kan skape unødige problemer. Her er svar på vanlige spørsmål mange har. 

Det er barnevernstjenestens oppgave å vurdere bekymringer, og om hjelp er nødvendig. Din oppgave er å sørge for at barnevernstjenesten får vite om barnet som har det vanskelig.

Privatpersoner er ikke nødt til å oppgi navn når de kontakter barnevernstjenesten. Du kan drøfte saken anonymt. Barnevernstjenesten vil likevel helst at du sier hvem du er, fordi det gir saken troverdighet.

Offentlige myndigheter og yrkesutøvere som har yrkesbestemt taushetsplikt, plikter av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, å gi informasjon til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

Mer informasjon på bufdir.no

Ta kontakt når du
  • ser at et barn er uten tilsyn av voksne og virker skremt og engstelig.
  • har mistanke om at et barn blir utsatt for fysisk/psykisk mishandling eller seksuelle overgrep.
  • er bekymret for at foreldre har store rusproblemer.
  • er bekymret for at foreldre har store psykiske problemer.
  • opplever at foreldre har mistet styringen over barnet sitt.
  • som forelder er sterkt bekymret for barnet/ungdommen din.
  • ser at et barn ikke får dekket grunnleggende behov for omsorg, trygghet, mat og stell.
Hva skjer når du tar kontakt om en bekymring?

Du kan drøfte bekymringen med barnevernstjenesten, og sammen kan dere finne ut hvem som best kan hjelpe deg videre i kommunen. Man kan bli enige om å opprette bekymringsmelding.

Barneverntjenesten skal, i løpet av én uke, bestemme om saken skal undersøkes videre, eller om meldingen skal henlegges. De aller fleste meldinger blir undersøkt. Dersom bekymringsmeldingen tas inn i barnevernstjenesten til undersøkelse, skal undersøkelsen vanligvis ikke vare lenger enn tre måneder.

I løpet av undersøkelsen snakker ansatte i barnevernet med både foreldre og barnet. De kommer vanligvis også på hjemmebesøk for å få et nærmere inntrykk av familiesituasjonen. Når undersøkelsen er ferdig, avgjør barnevernstjenesten hva som skal gjøres videre for å hjelpe familien. I noen tilfeller avsluttes saken etter undersøkelsen.

Hva legger barnevernstjenesten vekt på?
  • Hensynet til barnets beste skal veie tyngst
  • Samarbeidet med foreldre er viktig for å bedre mestre sin rolle som foreldre
  • Hjelp til selvhjelp - å støtte foreldre slik at de klarer seg selv
  • Rett hjelp til rett tid
  • Åpenhet overfor foreldrene i barnevernssaker
  • Taushetsplikt i barnevernssaker
Greit å vite
  • Du kan alltid drøfte saker med barnevernet anonymt.
  • Barnevernet er avhengig av bekymringsmeldinger utenfra for å kunne hjelpe barn som har det vanskelig.
  • Barnevernet mener at det nesten alltid er best for barn å bo sammen med foreldrene sine.
  • Lov om barnevernstjenester i Lovdata

 

Tilgjengelighetserklæring

Sist endret: 18.04.2024